Østmarka barnehage
Oppgave fra faget Symbiose våren 2011 ved NTNU 4. år master.
Grovt sett består barnehagen av et rektangulært volum beskåret av to kryssende akser. En akse i hvert av byggets to plan. Bygningskroppen er plassert mot nord på tomten for å få maksimal utnyttelse av det sørvendte uterommet, og for å ha en nær forbindelse med hovedankomstveien.
I underetasjen strekker en akse seg fra hovedinngangen, gjennom bygget, til lekearealet i sør. Der er terrenget bearbeidet for å ta hensyn til nivåstigningen. Den nord-sør-gående aksen i underetasjen danner et halvklimatisert atrium som er ideelt å bruke som et alternativt lekeområde for barna. Bruk av halvklimatiserte atrier vil ha en miljømessig gevinst hvis man benytter seg av moderne varmegjenvinningssystemer. I tillegg er atriet et sted hvor barna om vinteren kan foreta uteaktiviteter under tak, skjermet fra snø, kulde og mørke. Underetasjen er dermed ment som en "skitten" sone, mens hovedetasjen er "ren" sone.
Fra grovgarderobene i atriet går tre trappeoppganger opp til fem hjemmebaser - beregnet til i alt ett hundre storbarnsekvivalenter. To av basene er utformet med tanke på småbarn.
Fra trappeoppgangen ankommer man tørrgarderobene, som er i direkte tilknytting til hver av hjemmebasene. Basene er åpne rom med store glassfelt utad. Rommene innehar en stor grad av generalitet, og er på den måten forberedt på endringer som kommer med tiden, i tillegg til å legge til rette for brukernes egne tilpassinger.
Alle byggets soner: baser, kjøkken og personalavdeling, har direkte tilknytning til den diagonale aksen som strekker seg fra den bratte stigningen til Kanonhaugen i øst, til utsiktskorridoren over fjorden i vest. Fire temarom er tilknyttet denne brede aksen. Hvert av rommene representerer ett av de fire klassiske elementene; jord, vann, ild og luft. Alle rommene er ulike varianter av organiske kjegleformer, beskåret på toppen. Ideen dreier seg om å skape fire vidt forskjellige rom, både av romlig karakter og materialitet, med et ønske om å trigge barnas nysgjerrighet og kreativitet, samt vekke deres trang til å utforske og lære.
Luftrommet står utenfor selve bygningskroppen til barnehagen. Det er forbundet med en lukket trappegang, som snever inn mot rommet. Rommet står hevet to til tre meter over bakkeplan på søyler. Vinduene er høye, smale og likt fordelt rundt i rommet, noe som gir en illusjon av en form i oppløsning. Taket og deler av gulvet er i tillegg også av glass. Rommet er tenkt som et sted for f. eks. motorisk lek, eller et sted for å oppleve himmelen og omgivelsene.
Ildrommet har mye av den samme funksjonen som lavoene har i dagens barnehager, men romligheten og integrasjonen i bygget gjør dette rommet spesielt. Man ankommer ildrommet fra underetasjen igjennom en trang gang. I enden av gangen er det en dør som leder inn til to trapper som kurver seg opp til bålplassen. Det kontrastfylte romfølget i reisen fra atriet til ildrommet er ment for å understreke opplevelsen av ildrommets vertikalitet. Rommets sirkulære form vil forsterke opplevelsene av ilden i sentrum. Dagslyset fra toppen av rommet vil belyse den stigende røyken, og skyggene fra menneskene rundt bålet vil danse på veggen rundt. Rommet er visuelt forbundet med innsiden av barnehagen gjennom fire (brannklassifiserte) vinduer mot kjøkkenet.
Vannrommet - Plaskebassengets glassbunn skaper en visuell forbindelse på tvers av etasjer, gjennom selve vannspeilet. Det traktformede taket har mulighet for å samle regnvann - dette vannet kan igjen tappes ut av barna ved hjelp av kraner montert på nedløpssøylen midt i rommet. Vannrommet er et sted hvor vannlek blir omdefinert ved hjelp av arkitektur og bygningsmessige grep.
Jordrommet står hvor aksen møter Kanonhaugen. Rommet er senket ned i terrenget, mens toppen stikker opp av bakken. Smale vinduer filtrerer lyset utenfra, men gir ingen utsikt. Vindusåpningen er rettet mot vest, foran inngangen til barnehagen i øst, noe som vil gi et lysspill idet mennesker beveger seg utenfor vinduet. Veggene er formet med uregelmessige fasetter for å plukke opp kvalitetene til en hulevegg. Dette rommet er tenkt for rolige aktiviteter, og kan bla. ha funksjon som hvilerom, bibliotek eller medierom.
