Newseum of Art
På en tomt i sentrum av Newcastle hadde en rik investor bestemt seg for å bygge et verdenssenter for kunst. Inspirert av A. Hitcocks film "Rear Window" ville jeg skape et kunstgalleri utenom det vanlige. Filmen handlet om en handikappet mann som endte opp med å spionere på naboene sine fra leiligheten sin på kryss av bygården. Tanken på å se ulike narrativer utspille seg fra ett ståsted appellerte virkelig til meg. Etter hvert som ideen utviklet seg dro jeg parallellen til hvordan stadig flere lever sine liv foran datamaskinen. Et pc-operativsystem bruker en bestemt logikk, en logikk som jeg vil påstå har blitt intuitiv hos mange mennesker i dag. Vi begynner å bli vant til å ha all informasjon tilgjengelig kun et tastetrykk unna. Siden kunstgallerier er steder hvor mennesker kommer for å oppleve ideer, få sanseinntrykk og ta inn informasjon, innså jeg at pc-logikk kunne være relevant også for dem. Utfordringen jeg satte meg var nettopp å skape et kunstgalleri som besøkende kunne navigere og oppleve i samsvar med den nye logikken i informasjonsalderen.
Den mest prominente manifestasjonen av denne ideen er ett segment av en kule på 25 meter i diameter, plassert vertikalt i bygget. Alle besøkende blir kanalisert opp mot et bestemt punkt i bygget. Ved dette punktet er de helt omringet av denne tallerkenen, som fungerer som et arkitektonisk "display" for kunsten. Tallerkenen vil ikke bare fungere som en digital skjerm for kunsten, men også ha balkonger som kan vise smakebiter, i form av fysisk kunst, fra utstillingene i etasjene bak.
